Musikkfaget i spel

Denne boken kommer snart for salg. Informasjon om pris og utgivelsesdato oppdateres fortløpende.

Musikkfaget i spel – fagpolitiske, fagdidaktiske og historiske perspektiv

Av Signe Kalsnes & Magne I. Espeland

Musikkfaget i spel er ei fagbok som skildrar og drøftar slike perspektiv for song og musikk på vegen fram mot dagens musikkfag i skolen. Hovudvekta i boka ligg på eit skolefags utforming og rolle i spenningsfeltet mellom fagleg idealisme og politisk styring. Boka er skriven på nynorsk og er relevant for politikarar, musikarar, kulturarbeidarar, lærarar og musikkpedagogar, og andre som er interesserte i eit fagområdes utvikling frå kunstområde til skolefag og opplæring. Boka er også eigna som læringsressurs for musikkstudentar og lærarstudentar i høgare utdanning. Forfattarane er Signe Kalsnes og Magne I. Espeland, som begge har lang og variert erfaring frå fagpolitisk og skolepolitisk arbeid i ulike samanhengar. Boka er bygd opp kring følgjande fem kapittel:

Kapittel 1: SKOLEFAGET MUSIKK - FORMA AV FAGLEG IDEALISME ELLER POLITISK STYRING?

Kapittelet undersøkjer og drøftar balansen mellom det politiske og faglege i utforminga av skolefaget musikk frå 1980-talet og fram til i dag. Eit hovudaspekt i kapittelet er ein analyse som beskriv inntoget av nyliberalistisk tenking og strategi i norsk skolepolitikk, og betydninga dette har fått for utforminga av kunstfaga generelt og musikkfaget spesielt i norsk offentleg utdanning for barn og unge. Forfattarane argumenterer for at denne utviklinga viser fleire skolepolitiske ‘instrumentalistiske mistak’, og at norsk skole framleis er dominert av ei nyliberalistisk skoletenking. Analysen viser også at det i spenningsfeltet mellom fagidealisme og politisk styring oppstod utfordringar og nyskapingar som har verka utviklande på kunstfaga.

Kapittel 2: MUSIKKFAGETS FRAMVEKST I NORSK SKOLE – HISTORISKE OG FAGDIDAKTISKE PERSPEKTIV

I dette kapittelet undersøkjer og reflekterer forfattarane over utviklinga og framveksten av ulike sider ved musikk- og songopplæring i det norske samfunnet med vekt på grunnskolen. Kapittelet er delt i to hovuddelar. I del ein beskriv forfattarane utvikling og framvekst av song og musikk i opplæring frå eldre tid fram til etableringa av musikkfaget i 1960. Denne delen har tittelen: Musikk som songfag - Gud, konge og fedreland? Del 2 har tittelen Det nye norske skolefaget Musikk, og er ein analyse av utviklinga av skolefaget Musikk frå 1960 fram til i dag. Forfattarane argumenterer med at sjølv om faget er blitt fleirdimensjonert gjennom ei utviklingshistorie på omtrent 200 år, så er faget ennå ikkje ferdig utvikla.

Kapittel 3: MUSIKKFAGET MELLOM KUNST, PEDAGOGIKK OG POLITIKK

I dette kapittelet beskriv og drøftar forfattarane forholdet mellom musikkfaget i grunnskolen og andre opplærings- og formidlingsarenaer, som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. Kapittelet drøftar forholdet mellom kunst- og skolefeltet både i lys av historisk og samtidig praksis. Ei rekke politiske initiativ har gjennom åra hatt intensjon om å styrke estetiske fag i opplæringa for å bidra til at kompetansen og ressursane i det kunstfaglege og kunstpedagogiske feltet i større grad kan trekke i same retning. Det ‘kunstfaglege og kunstpedagogiske feltet’, er eit felt som inkluderer to store sektorar i samfunnet,– skole- og utdanningssektoren og kultursektoren. I kapittelet viser og drøftar forfattarane korleis desse politikkområda ofte kryssar og utfordrar kvarandre, særleg i saker som gjeld dei estetiske faga i opplæringa og kulturpolitikken for barn og unge.

Kapittel 4: LÆRARUTDANNING OG LÆRARKOMPETANSE I MUSIKKFAGET

Kapittelet beskriv og drøftar ei rekke ulike dilemma for musikklærarutdanning, for eksempel forholdet mellom det obligatoriske og valbare i grunnskolelærarutdanning, og forholdet mellom musikkfagleg nivå og innrettinga mot bestemte yrkessamanhengar. Kapittelet går også inn på spørsmålet om lærarkompetanse i musikk, og drøftar kompetanseutviklinga for musikkfaget i grunnskolen i lys av lærarutdanningsreformer og skolepolitikk.

Kapittel 5: DET BEREKRAFTIGE MUSIKKFAGET – FRAMTIDSPERSPEKTIV

I dette kapittelet skisserer og drøftar forfattarane kva som kan vera grunnlaget for eit musikkfag i offentleg opplæring som tek klimatrusselen og ulike former for berekraft på fullt alvor. I første del beskriv og drøftar forfattarane ulike former for berekraftstenking, t.d. global berekraft, sosial berekraft, kunstnarleg berekraft, pedagogisk berekraft og materiell berekraft, og musikkopplæringa sitt ansvar for og relasjon til berekraftsutvikling i samfunnet. I andre del skisserer forfattarane kva kjernen i ei slik tenking kan vera. Dei skisserer og drøftar seks område eller ‘teser’ som er signifikante for utviklinga av eit berekraftig musikkfag: 1. Betydninga av eit dynamisk og konstruktivt samspel mellom det tradisjonelle og det fornyande; 2. Betydinga av det kreative og improvisatoriske; 3. Betydninga av respekten for det materielle, kroppslege og relasjonelle; 4. Betydninga av det demokratiske og inkluderande. 5. Betydninga av eit breitt kunnskapsomgrep som inkluderer heile mennesket, og 6. Betydninga av det etiske og humanistiske som grunnleggjande verdi i all musikkopplæring.